HVORFOR BLE DET VIKINGTID?


Vi ser vikinger i filmer og TV-serier, og vi har hørt historier om vikingtokt. Hvorfor begynte vikingtiden, og hvor lenge varte den?


Bonde og kriger
Ordet “viking” blir i dag brukt om alle menneskene som bodde i Skandinavia for cirka 1000 år
siden. Men den gang ble det norrøne ordet “viking” kun brukt om dem som reiste til sjøs for
å søke rikdom, drive handel og oppdage nytt land. Folk flest var bønder og levde i små
gårdssamfunn, og de livnærte seg hovedsakelig av jordbruk, jakt og fiske. Hvorfor valgte
noen å dra på livsfarlige tokt?


Å dra i viking
Samfunnet i vikingtiden bar preg av å være militærisert, det vil si at alle frie menn (bønder)
bar våpen og fikk opplæring i våpenbruk. Bønder hadde sesongbaserte felag (fellesdrift) hvor
de sammen utrustet skip for å dra i viking. Det var forventet at sønner av bønder deltok på
ulike typer tokt før de overtok ansvar for gården. En som ikke reiste ut i viking, ble sett på
som lite troverdig, og fikk ikke snakke i forsamlinger hvor lov og rett ble diskutert.


Jakten på ære
På denne tiden ble det sterkere sentralmakter og lovområder i Skandinavia. Samtidig ble det
også en strengere kontroll med enkeltpersoners adferd. Det vil si at det ble vanskeligere for
unge menn å skaffe seg ære, anerkjennelse, og dermed sosiale fremskritt. Dette kan ha vært
en viktig faktor for å forklare hvorfor vikingtoktene eksploderte i omfang på 800-tallet.
Jakten på ære presset vikingene ut fra Skandinavia for å finne berømmelse og rikdom.


Lindisfarne
Vikingtiden begynte for alvor i år 793 med angrepet på klosteret på øya Lindisfarne i
England. Klosteret var et viktig sted for misjonering av kristendommen i Nord-England.
Angrepet sendte sjokkbølger gjennom det kristne Europa. De norrøne vikingene ble fryktet,
og historier om deres brutalitet har overlevd frem til i dag.


Vikingskip
Dette er bare en del av sannheten. Vikingene var også dyktige sjøfolk, handelsfolk og
håndverkere. Man har funnet sølvmynter, vektlodd og skålvekter i vikinggraver, noe som
tyder på at de var bereiste handelsfolk – og både kvinner og menn drev med handel.
Glassperler, keramikk, tekstiler, smykker og våpen av høy kvalitet fra fjerne strøk har også
blitt funnet i vikinggraver.
Det var utviklingen av vikingskipene som gjorde det mulig for vikingene å reise på tokt over
havet. I dag er ordet viking synonymt med det å være sterk, modig, effektiv og oppfinnsom.

Vikingskipene var den gang verdens raskeste. De hadde ikke dyp kjøl, noe som gjorde det
mulig for vikingene å ro stille opp grunne elver og dra båtene raskt i land på strender, i
stedet for å være avhengige av havner.


Normannere og Vinland
Vikingene seilte både nordover, vestover mot de britiske øyene og Island, østover inn i
Østersjøen og videre inn i de russiske elvene, og sørover i Europa. En vikinghøvding ved navn
Rollo etablerte en bosetning i Nord-Frankrike rundt år 900. Området fikk senere navnet
Normandie. Ordet normannere er et gammelt vest-europeisk uttrykk for vikingene.
En viking seilte så langt vest at han kom til kysten av Nord-Amerika, et område som han kalte
Vinland. Her kan du høre historien om Leiv Eiriksson.
https://skolerom.no/lydartikler/leiv-eirikssons-ferd-til-vinland/


Runer og norrønt
Vikingenes skriftspråk var runealfabetet. Man mener at runene stammer fra det latinske
alfabetet, men runene fikk kanter i stedet for buer, slik at bokstavene kunne risses inn i tre,
bein, horn og stein. Runer stammer fra 200-tallet, og den gang brukte man 24 tegn. Med
begynnelsen av vikingtiden, så man en forenkling av runealfabetet til kun 16 tegn. I dag har
vi 29 bokstaver i det norske alfabetet.
Før vikingtiden begynte på midten av 700-tallet, snakket de urnordisk i Skandinavia. Så
begynte utviklingen av det norrøne språket. Ordet «norrøn» kommer av norðrǿnn som betyr
«nordlig» eller «som kommer fra nord». Og norðmenn og Norðrvegr ser du kanskje hva
betyr?


Vennskap og allianser
I vikingtid hadde man få lover og en svak sentralmakt. Derfor ble vennskap viktig. Ordet venn
har vi fra norrønt vinr. Vikingene hadde rundt 30 forskjellige ord for å beskrive vennskap,
som for eksempel alda- (gammel), og alúðar- (kjær). Vennskap var det viktigste sosiale
båndet i vikingtiden. Slike allianser ga høvdinger og konger støtte, og bøndene fikk
beskyttelse.
Alle vikinger tilhørte en gård, også kalt et hushold, med en hovedbygning som kunne være
opp til 80 meter lang. På gården bodde kjernefamilien og deres slektninger, arbeidsfolk og
treller.


Treller og slaveri
En trell var en arbeidsslave uten rettigheter i samfunnet, ofte født inn i slaveri, tatt til fange i
krig, eller kidnappet under tokt. Frihetsberøvelse var også straff ved alvorlige forbrytelser. I
vikingtiden var slavehandel en betydelig del av handelen som foregikk.
I menneskets historie har man brukt slaver så lenge samfunnet har vært lagdelt inn i stender
(klasser) basert på menneskers status og verdi. Finnes det slaver i dag?


Ære
I vikingtiden stod ære veldig høyt. Noe av det viktigste var å sikre seg godt omdømme og
rikdom. Man kunne ifølge Gulatingsloven miste sine rettigheter dersom man tre ganger
unnlot å hevne en krenkelse. Ære var viktig både for enkeltmennesker og husholdet.
Det var forskjell på drap og mord. For eksempel mordbrann eller å drepe noen på nattestid
ble sett på som foraktelig, og derfor klassifisert som mord. Da fikk ikke folk muligheten til å
forsvare seg selv. Drap var mer akseptabelt hvis man hevnet en krenkelse.


Statsdannelse og ny religion
På 1000-tallet ble stadig flere vikinghøvdinger kristnet, noe som førte til at en ny politisk og
religiøs epoke startet i Norge.
Kongen inntok nå rollen som kirkens leder og beskytter. Rundt år 1015 ble Olav Haraldsson
konge av Norge. Han ble kalt Olav den Hellige etter sin død. Under Olavs styre ble
kristendommen den eneste tillatte religionen i Norge. Olav falt i slaget ved Stiklestad i år
1030.
I 2017 ble stat og kirke politisk adskilt i Norge, slik at statskirken opphørte. Dette var en
konsekvens av grunnlovsendringene i 2012 hvor det ble bestemt at staten ikke lenger har en
offentlig religion. Statskirken fikk nå navnet folkekirke.


300 år
Vikingtiden tilhører en epoke i Norges historie som faller inn i den yngre jernalder, fordi
menneskene nå lagde redskaper som ljå og sigd, og våpen, av jern. Tenk på vikingsverdene!
Vikingtiden varte i rundt 300 år, til midten av 1000-tallet. I år 1066 tapte den norske kongen
Harald Hardråde et slag ved Stamford Bridge i England. Dette slaget blir sett på som slutten
av vikingtiden i England, men uttrykket "vikingtiden" ble først innført på slutten av 1800-
tallet.


Rykte og ettermæle
Det sies at vikingene var modige, sterke og eventyrlystne. Det sies også at de var brutale.
Hvilken innflytelse tror du vikingene har hatt på vår kultur i Norge?


Vikingtiden NRK Skole:
https://www.youtube.com/watch?v=s8IeIAajzZo
------
Kilder:
Vikinger: Historien og legendene, Orage 2019
Vikingene: Historien og sagaene, Orage 2022
https://forskning.no/historie-evolusjon/hvorfor-dro-vikingene-ut-pa-tokt/375149
https://forskning.no/arkeologi-historie/vikingene-talte-ikke-fornaermelser/407260
https://forskning.no/arkeologi-historie/norrone-folk-skrev-pa-livet-los/686207
https://snl.no/runer
https://snl.no/Jernalderen_i_Norge
https://snl.no/vikingtiden
https://snl.no/leilending
https://snl.no/Lindisfarne
https://snl.no/Rollo
https://snl.no/normannere
https://snl.no/Harald_Hardråde
https://snl.no/norrønt
https://snl.no/norsk_alfabet
https://ordbokene.no/bm/venn
https://snl.no/slaveri
https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0802-den-vennlige-vikingen.html
https://jusleksikon.no/wiki/Gulatingsloven
https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27626
https://no.wikipedia.org/wiki/Norrøn
https://www.smithsonianmag.com/history/little-known-role-slavery-viking-society-
180975597/
https://www.britannica.com/topic/slavery-sociology/Historical-survey
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/0144039X.2019.1592976
https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0819-vikingtidens-kvinner-og-menn.html

HVORDAN VAR VIKINGENES RELIGION?

Du har kanskje hørt om Tor med hammeren og Odin, og muligens Valhall eller Ragnarok. Hvordan var egentlig vikingenes religion?

Norrøn religion
Vikingene levde i Skandinavia for over 1000 år siden. Dette var like før kristendommen (katolisismen) kom til Norge. Vikingene trodde på Tor og Odin, og på mange andre guder, gudinner og makter. Ordet norrøn kommer fra gammelnorsk norðrǿnn, og betyr ‘som kommer fra nord’.

Før-kristen folkereligion
En folkereligion tilhører et folk, en etnisk gruppe, og baserer seg mer på hvilke riter, det vil si hellige handlinger, menneskene gjennomførte, enn hva de faktisk trodde på. Vikingenes folkereligion var polyteistisk, det vil si at den hadde mer enn én gud.

Frelsesreligioner som islam og kristendommen er monoteistiske, som betyr at de bare har én gud. Folkereligioner anerkjenner at andre folkeslag har sine egne guder, og sies derfor å være tolerante og ikke misjonerende.

Overtro
Vikingene var svært overtroiske og brukte amuletter, magiske formularer og ofringer for å opprettholde gode forhold til maktene. Vikingene trodde at naturen var full av magiske vesener og ånder som man måtte opprettholde vennskap til, om ting skulle gå bra.

Sammen med gudene sørget disse vesenene for at det var akkurat nok vind, regn, frost og solskinn. Hvis det ble ubalanse i forholdet til maktene, ville det bli for mye eller for lite av det ene eller det andre, og denne ubalansen kunne bety katastrofe.

Makter
Selv en tilstand som fred eller krig ble tilskrevet maktene. Det var de religiøse handlingene, det vil si ritene og kulten, som satte menneskene i stand til å få kontakt med maktene. En god kontakt var en forutsetning for individets, gårdens, slektens eller landets velstand og fremgang.

Hver guddom og hver makt hadde sin spesielle egenskap. En fødende kvinne ville påkalle disenes (kvinnelige gudevesener) hjelp, mens et mannskap på et vikingskip ville kanskje be Tor eller Njord om beskyttelse. Krigere ofret til Odin og makter for seier i krig, mens bønder ofret til fruktbarhets- og værguder som Frøy, Frøya og Tor for å få de optimale forholdene for sine avlinger.

Norrøn mytologi
Norrøn mytologi er forskjellige myter som forklarer gudeverdenen innen norrøn religion. Myter er fortellinger som svarer på spørsmål som for eksempel: Hvordan oppstod verden? Hvordan er universet ordnet? Hva skjer når man dør? Disse spørsmålene finner vi svar på i alle religioner, og også i folkereligionen til vikingene.

Ifølge norrøn mytologi oppstod verden i møtet mellom ild og is. Verden bestod av tre deler som var forbundet med treet Yggdrasil. Disse tre delene het Åsgard, Midgard og Utgard.

Når et menneske døde, ble det ikke sett på som en endelig slutt. De døde fortsatte å være en del av ætten (slekten), men levde et annet sted samtidig som de var døde. Verdens undergang ble kalt Ragnarok, og samtidig var Ragnarok også starten på en ny verden.

Snorres Edda
Vikingene skrev ikke ned sin egen religion, men vi finner mye informasjon i Snorre Sturlasons Edda, som ble skrevet av islenderen rundt år 1220 – et par hundre år etter kristningen av Norge og etter slutten på vikingtiden.

Selv om vikingenes religion ble forbudt i Norge i år 1015, levde historiene videre i flere hundre år blant folket. Snorre beskrev vikingenes gudelære som en konges synsbedrag, for å unngå å bli straffet for å være en kjetter – en som driver med vranglære.

Hedendom
I vikingtiden ble tro og kulthandlinger omtalt som siðr, sedvane eller ”skikk”. Da kristendommen (hinn nýi siðr – den nye skikken) kom, fikk den gamle skikken betegnelsen hinn forni siðr – gammel skikk, eller hinn heiðni siðr – den hedenske skikken. I dag brukes ordet hedning om en som ikke tilhører en av de største religionene, og er også et ord som betyr fritenker.

Gudenes oppgave
Vikingene kalte sine guder for æser, vaner og åsynjer. Æser var de mannlige gudene, med åsen Odin som den mektigste av alle æsene. Åsynjer var gudinnene, med åsynjen Frøya som den mektigste kvinnelige gudinnen. Vanene tilhørte en annen gudeslekt enn æsene, og de var forbundet med fruktbarhet, fiske, handel og rikdom.

Gudene var som menneskene i at de levde i familiegrupper, og de hadde styrker og svakheter, akkurat som menneskene. Gudenes oppgave var å opprettholde orden i verden.

Åsgard og Midgard
Æsene bodde i sentrum av verden, i Åsgard, hvor gudene og gudinnene hadde sine hjem og festhaller. Menneskene bodde i Midgard, som lå i en sirkel utenfor Åsgard. Ytterst i verden lå Utgard, som var jotnenes og kaosmaktenes hjem. Åsgard og Midgard var forbundet med en bro kalt Bifrost. Denne broen kunne menneskene se som regnbuen.

Odin og Sleipner
Odin var den eldste og mektigste guden i norrøn mytologi. Han var visdommens og krigernes gud. Odin var sønn av Bor og Bestla, og han skapte menneskenes verden, Midgard, sammen med sine brødre Ve og Vile.

Med sin hest Sleipner, kunne Odin reise inn i dødsriket Hel, dit ingen levende kunne reise på besøk. Sleipner var verdens raskeste hest og hadde åtte bein.

Valhall og Folkvang
Valkyrjer var kvinnelige skikkelser som hadde makt over død, tap og seier i kamp, og var forbundet med Odin. Når en viking falt i slag, førte valkyrjene de ærerike falne til Valhall eller til Folkvang.

Odins gildehall i Åsgard kalles Valhall. Fra høysetet sitt i Valhall, Lidskjalv, kunne Odin se alt som foregikk i verden. Halvparten av de falne ble ført til Odins Valhall, hvor valkyrjene serverte mjød til både æsene og de døde krigerne. Den andre halvparten førte valkyrjene til Folkvang, som var Frøyas område i Åsgard.

Odin og Frøya delte de falne mellom seg, hvor de tapreste kom til Valhall for å bli en del av gudenes hær som skulle kjempe mot verdens undergang (Ragnarok). De mer ærbare og mindre blodtørstige kom til Folkvang. Også kvinner som døde en ærbar død, kom til Folkvang.

Frøya / Frigg
Det pågår nå en forskningsdebatt rundt hvorvidt Frøya og Frigg var to forskjellige gudinner i norrøn mytologi. Det virker som om Frøya og Frigg var to sider av samme gudinne.

Ukedagen fredag er oppkalt etter henne, og i vikingtid ville det bringe lykke å gifte seg på en fredag, fordi Frøya var erotikken og kjærlighetens gudinne. Hun hadde også seid, blot og død som ansvarsområder.

Seid er en form for magi med dyp kjennskap til liv og død. I dag kan man kalle det en form for sjamanisme. Den gamle samiske religionen var sjamanistisk. Sjamanen var en åndelig leder og var bindeleddet mellom menneskene og åndenes verden.

Blót var vikingenes store festseremonier, med nyslaktede dyr, øl og mjød (honningvin). Ved første fullmåne etter vintersolverv – årets mørkeste og lengste natt – stelte de i stand jólablót, hvor de takket gudene og hverandre med gaver. Seremonimesteren var enten en mann, goði, eller en kvinne, gyðja.

Tor med hammeren
Tor er guden for naturkrefter, spesielt torden, og han har også et heftig temperament og er veldig sterk. Hammeren til Tor heter Mjølner. Denne bruker han for å forsvare æsene fra jotnenes kaoskrefter. Tor treffer alt han sikter på, og hammeren kommer alltid tilbake til ham. Tor er sønn av Odin og jotunkvinnen Jord. I mytologien sies det at lyn og torden skapes av at Tor kjører over himmelen med sin vogn.
(Filmtrailer av Thor: https://www.youtube.com/watch?v=JOddp-nlNvQ)

Jotunheimen og Loke
Det var jotnene som oppstod først ifølge norrøn mytologi, og de bodde i Jotunheimen. Jotnene var vesener som var motstandere til gudene, men som også var vise og kloke, og hjalp gudene.

Loke var kjent som en luringgud som fant på rampestreker og spøk i norrøn mytologi. Loke var en jotun av opphav, men blandet blod med Odin i urtiden, og ble Odins blodsbror og dermed en halvgud. Derfor fikk Loke fritt spillerom i Åsgard, noe som forårsaket intriger og maktspill i gudenes hjem.

Volver
Volver var mektige spåkvinner. De kunne komme med budskap som kunne forme menneskers skjebne. Voluspå, volvens spådom, er et gudedikt fra Den eldre Edda. Diktet inneholder spådommer både om fortiden og fremtiden i de norrøne gudenes verden.

Mytiske dyr
I norrøn mytologi finner vi mytiske dyr som Midgardsormen, Fenrisulven og Odins ravner Hugin og Munin, som forteller Odin om alt de ser når de flyr over verden og speider. Midgardsormen er en enorm og fryktelig orm som ligger rundt havets ytterkant. Fenrisulven er et uhyre i ulveskikkelse.

Moderne åsatro
I dag finnes det en nyreligiøs bevegelse som kalles åsatro, troen på æsene. I åsatro finner man inspirasjon hos norrøn mytologi. Det er viktigere med felles praksis, altså å feire sammen, enn hvilke guder man tror på. Livet her og nå ses som mer betydningsfullt enn hva som eventuelt skjer etter døden. Hvordan man oppfører seg som menneske, ses som viktigere enn religiøse påbud og forbud (dogmer).

Symbolikk
Visste du at hakekorset, også kalt svastika, har i mange kulturer vært et symbol for solen, for lykke, og også et kristent symbol som ble brukt allerede i oldtiden? Oldtiden i Norge sies å være tiden før vikingtiden begynte.

Man har funnet hakekors i helleristninger og i gravfunn fra vikingtiden. Også i gamle Kina, India og Japan, såvel som Amerika og Afrika, har man brukt hakekorset som et lykkebringende symbol siden førhistorisk tid. Ordet svastika kommer fra det gammelindiske språket sanskrit og betyr lykkebringer.


Kilder:
https://snl.no/norrøn_mytologi
https://religioner.no/laeringsressurser/fagartikler/norron-religion/
https://ordbokene.no/bm/22688/hedning
https://snl.no/folkereligiøsitet
https://snl.no/Snorres_Edda
https://snl.no/diser
https://snl.no/Odin
https://snl.no/Valhall
https://snl.no/valkyrjer
https://snl.no/Frøya
https://snl.no/Folkvang
https://snl.no/Tor_-_i_norrøn_mytologi
https://snl.no/Loke
https://snl.no/Sleipner
https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/vikingtid/vikingene-hjemme/runer-og-samfunn/hva-betyr-ukedagene.html
https://snl.no/seid
https://no.wikipedia.org/wiki/Midtvinterdagen
https://snl.no/samisk_religion
https://snl.no/Ragnarok
https://snl.no/volve
https://snl.no/Voluspå
https://snl.no/Midgardsormen
https://snl.no/Fenrisulven
https://snl.no/Hugin_og_Munin
https://snl.no/moderne_åsatro
https://snl.no/oldtiden
https://snl.no/middelalderen
https://snl.no/hakekors
https://snl.no/svastika
https://snl.no/forhistorisk_tid

(I am waiting for approval to feature the website where they create this beautiful pendant)

VIKINGENES TOKT OG EROBRINGER

Vikingene reiste langt ut i verden med sine vikingskip for over 1000 år siden. De både kriget og bosatte seg i flere områder, og vi ser spor etter vikingene den dag i dag.

Dyktige sjøfolk
Vikingene var usedvanlig dyktige sjøfolk. De observerte strømmer, fisk og sjøfugler for å avgjøre når og hvordan de skulle seile. Vikingene reiste langt ut i verden for å skaffe seg ære, mat, dyrkingsjord og rikdommer. De seilte sine langskip og knarrer over hele Europa, og inn i deler av Asia, Amerika og Afrika.

Langskipene var store åpne båter med klinkbygget skrog, vanligvis av eik. De hadde sterke, grunne kjøler, høye bauger og mange årepar i tillegg til et stort rektangulært seil (råseil). De ble imidlertid hovedsakelig rodd og kunne bemannes med flere hundre mann. Knarren hadde også klinkbygget skrog, men var beregnet på å føre last, og hadde derfor langt færre årepar og større seilføring.

I flere århundrer skulle synet av en flåte med vikingskip på horisonten, komme til å skremme mange folkeslag. Munker ved flere klostre skrev grufulle beretninger om vikingenes angrep i sine annaler (årbøker).

Irland og England
Mot slutten av 700-tallet gjennomførte vikingene flere raske raid mot klostre og kirker i Irland og England. I begynnelsen dro vikingene tilbake til Skandinavia med byttet sitt, etter noen dager med raid. Først noe senere ser vi at vikingene begynte å overvintre og bosette seg i nye områder, en form for kolonisering kalt ytre landnåm.

Rundt år 840 grunnla vikinger byen Dublin, og byen ble etter hvert hovedsete i et vikingrike som hadde sin storhetstid i årene 920-970. Vi kan i dag se endelsen -by i flere irske og engelske stedsnavn, noe som vitner om gamle vikingbosettinger: Derby, Whitby, Grimsby.

Island og Grønland
Vikinger bosatte seg på Island, Færøyene, Man, Shetland og Hebridene mot slutten av 800-tallet. Nordmannen Ingolf Arnason ankom Island rundt år 874 og bygget seg en stor gård i en vik. Dette var begynnelsen på Reykjavik. Norrøne fangstmenn hadde da allerede holdt til på Island i mange år. Den dag i dag kan man se norrøne gateskilt og stedsnavn på for eksempel Orknøyene. Vet du hva hovedstaden på Færøyene heter?

Den mest berømte vikingen som utforsket Grønland, var Eirik Raude. Rundt år 985 overtalte han islandske vikinger til å flytte til øya for å bosette seg der. På Grønland kunne bosetterne dyrke bygg og holde sauer og kveg. De eksporterte og byttet hvalrosstenner (elfenben) og isbjørnskinn mot metall, verktøy og tømmer fra det europeiske fastlandet.

Russland
Vikinger bosatte seg langs kysten av Finland og Baltikum. Derfra var ikke veien lang til Russland. Det første riket som vikingene grunnla på midten av 800-tallet, kalte de Gardariket, og det lå i nåtidens Russland og Ukraina. Svenske vikinger ble kalt rus eller ruotsi som betyr «roer». Kystområdet like nord for Stockholm ble den gang kalt Roslagen, og det finske ordet for Sverige er Ruotsi.

Det var stor handelsaktivitet i Østersjøen og langs de store russiske elvene i vikingtiden. I Sverige er det funnet over 80 000 arabiske mynter fra denne perioden.

Paris og Konstantinopel
Paris ble angrepet av vikinger i år 845, og vikingene ble betalt over 2,5 tonn sølv i løsepenger for å ikke brenne ned og rasere hele byen. Men vikingene kom tilbake både i 856 og 861. Kongen bestemte at det skulle bygges broer over de store elvene for å stoppe vikingene.

Konstantinopel (nå Istanbul) ble angrepet av vikinger i år 860. Byen hadde tidligere blitt kalt Bysants, men ble kalt Miklagard av vikingene. Det betyr "den store gården". Det bodde på den tiden flere hundre tusen mennesker i Konstantinopel, og byen hadde allerede vært hovedstaden i Øst-Romerriket i 500 år.

Vikingene klarte ikke å overta den innerste byen, men i år 911 ble det inngått en vennskapelig handelsavtale mellom partene, noe som førte til en blomstrende handel over Svartehavet.

En runeinnskrift i kirken Hagia Sofia i Istanbul viser at vikinger har vært der. Der, innrisset i marmor, står det i runeskrift: "Halvdan var her".

Flere vikinger ble leiesoldater i keiserens hær i det bysantiske riket, blant annet Harald Hardråde, som senere ble norsk konge i årene 1045-1066. Disse leiesoldatene ble kalt væringer.

Normandie
På 800-tallet seilte vikingene sørover til vestkysten av Frankerriket, det som senere ble Frankrike. Vikinghøvdingen Rollo, ifølge sagaene samme person som norske Gange-Rolv, ble hertug i år 911 i området som senere fikk navnet Normandie etter vikingenes inntog. Normannernes innflytelse er tydelig den dag i dag, med et stort antall stedsnavn som stammer fra norrønt språk. Endelsene -bec, -dalle, -hogue ser du kanskje hva betyr på norsk? (bekk, dal, haug)

Den iberiske halvøy
Etter at vikingene hadde etablert seg på Frankrikes vestkyst, tok de veien lenger sør, til det kristne Nord-Spania og det muslimske Sør-Spania. De møtte hard motstand i Spania, men
Sevilla var en vikingby i seks uker i år 844 før de ble overvunnet. Deretter forsøkte vikingene seg på Portugal, og røvet Lisboa. Men også her møtte vikingene hard motstand, og de vendte tilbake til Frankrike.

Danelagen og York
Vikingene hersket over flere land, og de står bak utviklingen og grunnleggingen av flere europeiske kongeriker, som for eksempel i England hvor riket Danelagen ble opprettet på slutten av 800-tallet. Danelagen var et område i England hvor vikinghæren regjerte over flere småkongedømmer.

Jorvik, nå kalt York, ble sentrum i et vikingrike i Nord-England på 800-tallet. I dag ser vi gatenavn med ordet 'gate' i stedet for 'street'. Micklegate betyr den store gaten. Husk Miklagard! Mikil betyr altså stor på norrønt.

Det var Eirik Blodøks, sønn av Norges første konge Harald Hårfagre, som var den siste vikingkongen i York, på 900-tallet. Eirik Blodøks var også konge i Norge en kort periode, cirka 932-935.

Vinland og Leiv Eiriksson
Leiv Eiriksson vokste opp i en familie av oppdagere. Hans far var Eirik Raude som bosatte seg og ble høvding på Grønland, etter at han ble lyst fredløs på Island for manndrap. Man mener at Eirik Raude opprinnelig var fra Jæren i Rogaland, og han kalte en av gårdene sine på Grønland for "Sandnes" og en fjord fikk navnet "Lysufjord".

Leiv hørte tidlig historier om en islending, Bjarne Herjolfsson, som kom ut av kurs på en seilas mot Grønland. Bjarne skildret landet han hadde sett lenger i vest, og Leiv ville utforske området så snart han ble gammel nok. Leiv kjøpte båten til Bjarne, og dro vestover mot det som nå er kysten av Nord-Amerika.

I flere århundrer ble det fortalt historier om Vinland, landet Leiv oppdaget rundt år 1000. Men det var først i 1961 at man faktisk fant ruiner etter en vikingbosetting i Canada, nærmere bestemt i L'Anse aux Meadows nord på Newfoundland.

Det var ekteparet Anne Stine og Helge Ingstad som oppdaget den norrøne bosettingen som inneholdt typiske gjenstander fra vikingenes kultur: en ringnål, et spinnehjul og en lampe. Mytene de lærde hadde hørt om i århundrer, ble nå fakta. I dag sier vi at Leiv Eiriksson oppdaget Nord-Amerika 500 år før Christofer Columbus.

Her kan du høre historien om Leiv Eiriksson:
https://skolerom.no/lydartikler/leiv-eirikssons-ferd-til-vinland/

NRK Skole: Vikingene koloniserer
https://www.nrk.no/skole/?mediaId=11129&page=search&program=Norsk+historie

Griseprat i vikingtiden :)
https://forskning.no/sprak-sosialantropologi-sosiologi/griseprat-i-tusen-ar/1066304

Kilder:
Vikinger: Historien og legendene, Orage 2019
Vikingene: Historien og sagaene, Orage 2022
https://snl.no/vikingtiden
https://snl.no/knarr_-_seilskip
https://historienet.no/sivilisasjoner/vikinger/parisisk-superforsvar-ydmyket-vikingene
https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0808-vikingferdene.html
https://snl.no/Gardarike
https://snl.no/Miklagard
https://snl.no/rus_-_folkestamme
https://www.abcnyheter.no/reise/2013/06/05/163388/halfdan-var-her
https://snl.no/Bysants
https://snl.no/væringar
https://snl.no/Normandie
https://snl.no/Rollo
https://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27626
https://snl.no/Eirik_Raude
https://snl.no/Bjarne_Herjolfsson
https://snl.no/Anne_Stine_Ingstad
https://snl.no/Helge_Ingstad
https://snl.no/Leiv_Eiriksson

Lydfil: Marco Polo (oppdager)

https://skolerom.no/lydartikler/marco-polo-den-forste-globetrotteren/

HANDEL OG HÅNDVERK I VIKINGTIDEN

Vikingenes plyndringer har blitt beskrevet som voldelige herjinger, men den fredelige handelen som foregikk i vikingtiden, var omfattende.

Byttehandel

Vikingtiden var en brytningstid mellom den gamle økonomien (vare- og gavebytte) og den nye økonomien (kjøp og salg). Den mest utbredte måten å skaffe seg varer på i vikingtiden, var gjennom byttehandel. En kniv kunne byttes mot smør, eller kjøtt kunne byttes mot korn, og så videre.

Ved gavebytte ble vennskapsbånd knyttet eller fornyet. Høvdinger og småkonger ønsket vakre gjenstander som de kunne belønne sine følgere med, som kapper og gull- eller sølvringer.

For første gang i Skandinavia ble handelen også basert på kjøp og salg, uavhengig av partenes sosiale status og personlige relasjoner. Men dette kunne gå galt dersom man kom med et upassende forslag, som å kjøpe noe fra en venn i stedet for å bytte. Da kunne det tolkes som om man ønsket å oppheve vennskapet, og dette kunne føre til konflikter.

Sølv

Sølv ble brukt som betalingsmiddel, og et sølvsmykke kunne hugges i biter og bli veid, og brukt som betaling. Senere kunne sølvet igjen smeltes om for å lage nye smykker. Vektlodd og skålvekter ble brukt for å veie sølv som skulle brukes som betalingsmiddel. Slike vekter har man funnet i vikinggraver.

Sølvskatter er funnet nedgravd over hele Norge. En halsring i sølv fra Senja ble funnet med en runeinnskrift som fortalte om hvor sølvet kom ifra: Frisland, altså dagens Nederland. Men hvorvidt sølvsmykket var ranet, kjøpt eller byttet, vet vi lite om.

Olav Tryggvason var den første norske kongen som fikk laget sølvmynter. Han regjerte i årene 995-1000, og myntene ble kalt sølvpenninger.

Kaupang og Viken

Kaupang i Vestfold var et sentrum for handel i vikingtiden, og byen ble grunnlagt rundt år 800. Den gang tilhørte Vestfold og områdene rundt Oslofjorden danskekongens overherredømme, og Kaupang ble grunnlagt som en grenseby mot nord og vest. Norges første by sies derfor å ha vært dansk.

Vestfolds kyststrøk tilhørte regionen Viken i vikingtid. Viken strakk seg fra Lindesnes til Göta elv ved dagens Göteborg i Sverige. Derfor er det noen som mener at ordet viking betyr 'en som kommer fra Viken'. Det kan også bety en som viker fra kurs; altså en som plyndrer.

I Kaupang var det cirka 200 innbyggere, og byen hadde blant annet glassperlemakere, smykkestøpere, jernsmeder, tekstilhåndverkere og ravsmeder. I området utenfor var det bondegårder som forsynte byen med mat. Bøndene byttet kjøtt og korn mot jernredskaper, ull og andre varer.

På vikingenes språk (norrønt) betyr ordet kaupangr 'marked' eller 'kjøpsted'. Kaupang var et viktig internasjonalt knutepunkt for produksjon og handel, og også gaveutveksling. Her kunne man kjøpe eller bytte til seg keramikk fra Øst-Europa, drikkebegere fra Frankerriket, mynter fra Østen, bysantinske glassperler og tekstiler, ull, redskaper og våpen.

Handels- og håndverkvirksomheten i Kaupang avtok på midten av 900-tallet, og den forsvant helt rundt år 970. Hvorfor den forsvant etter 170 år, er det ingen som vet sikkert.

Ottar

Den nordnorske høvdingen og handelsmannen Ottar fra Hålogaland skal ha besøkt Kaupang mot slutten av 800-tallet. Hålogaland er det gamle navnet på området nord for Trøndelag. Ottars historie er basert på en muntlig beretning han ga til engelske kong Alfred rundt år 890. Denne fortellingen ble så skrevet ned i gammelengelske skrifter.

Historien handler om Ottars handels- og oppdagelsesreiser, hvor han hadde med hvalrosskinn og pels (fra reinsdyr, oter, bjørn) nordfra som han kunne bytte mot prestisjevarer, korn og tekstiler.

Internasjonal handel

Vikingene var internasjonale handelsfolk for 1000 år siden. I Skandinavia grunnla de store kjøpsteder som Kaupang i Norge, Hedeby i Danmark og Birka i Sverige. Vikingene slo seg etter hvert ned i nye land, og handelsrutene deres spredte seg både langt og vidt.

Varer som tømmer, jern, pels og hvalross-elfenben ble solgt av vikingene på markeder i Europa og andre steder. De kjøpte luksusvarer som gull og keramikk fra Middelhavsområdene, glassvarer og vin fra Frankrike og Tyskland, og tinn, hvete og honning fra England. Fra fjerne strøk som Konstantinopel (nå Istanbul) og Bagdad, tok vikingene med seg sølvmynter, eksotisk krydder som kanel, og silke.

Slavehandel var en betydelig del av handelen som foregikk også i Europa på denne tiden. I krig tok man fanger, og solgte disse som om de var varer. Vikinger tok også fanger, men noen ganger var det vikinger som tapte slaget og ble tatt til fange og solgt videre som slaver.

Tekstiler

Før film og fotografi ble oppfunnet, fortalte man historier gjennom vevde og broderte tekstiler. Et veggteppe kunne derfor fungere som en slags tegnefilm, med livlige karakterer og viktige hendelser fra myter, religion og slektshistorie. 

I vikingtiden ble det importert silke fra Bysants og Sentral-Asia. Slike tekstiler har blitt funnet i vikinggraver som for eksempel Osebergfunnet, og det tyder på at handel foregikk mellom Skandinavia og fjerne strøk.

Osebergfunnet

I 1903 ble det funnet en gravhaug fra vikingtiden utenfor Tønsberg. Osebergfunnet har vist seg å være den rikest utstyrte graven fra vikingtiden. Gravhaugen inneholdt et 22 meter langt vikingskip i eik som var graven for to kvinner.

Osebergfunnet inneholdt den største samlingen av tekstiler og tekstilredskaper fra vikingtiden som noen gang er funnet. Skipsgraven inneholdt flere vever og vevredskaper, brikkevever, sakser og deler av en billedvev som viser kvinner og menn i prosesjon (høytidelig opptog) med hester og vogner. Man fant også en firehjult vogn med vakre utskjæringer, tre sleder og en kiste med tøyrester.

Sterke farger

Vikingene brukte sterke farger i tekstiler, og bruksgjenstander ble malt i sterke farger. Osebergfunnet var særdeles godt bevart, og fargene på tregjenstander og tekstiler var sterke når gravhaugen ble gravd ut etter å ha ligget i jorda i over 1000 år. Dessverre ble fargene raskt bleket når de kom i kontakt med luft og lys.

Vikingtidens musikk

Sang og musikk spilte en viktig rolle i vikingtiden. Musikken ble brukt til fest, når barna skulle sove eller når tungt arbeid skulle gjennomføres. Musikkinstrumenter ble til og med brukt i krig. En høvding eller konge viste styrke og makt ved å ha musikere rundt seg.

Vikingene skrev ikke ned noter, så vi vet ikke sikkert hvordan melodiene hørtes ut. Instrumenter har vi derimot funnet mange av. Vikingene spilte på bronselurer, benfløyter og bukkehorn.

Rikdom

Som mange andre, søkte vikingene rikdom. De gikk enten til angrep – eller forhandlet med varer – det kom helt an på situasjonen.

Kilder:

https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0804-vikingtidsbyen-kaupang.html

https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0806-rane-bytte-kjope-gi.html

https://snl.no/vikingtiden

https://snl.no/Olav_Tryggvason

https://snl.no/Vestfold_-_gammelt_navn

https://snl.no/Viken_-_historisk_landskap

https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/kaupang-huseby-lunde-og-gjerstad/

https://snl.no/Göta_Älv

https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0816-harald-harfagre-og-danmark.html

https://nbl.snl.no/Ottar

https://ordbokene.no/bm/47588/rav

https://www.norgeshistorie.no/studere-fortid/arkeologi/K0707-Hva-kan-tekstiler-fortelle-oss.html

https://snl.no/Osebergfunnet

https://osebergvikingarv.no/osebergskipet/osebergfunnet-kort-fortalt/tekstilene/

https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/0809-vikingenes-vakre-verden.html